Bloggtørke…
Det er egentlig ingen grunn for å ikke blogge for tiden, for det har skjedd masse. Men det har vært litt mye med studier for tiden og da er ikke det å sitte å blogge det man ønsker å bruke fritiden på. Det viktigste av alt er at Stitch har blitt erklært frisk av Thoresen
. Vi hadde time der sist tirsdag og da mente Thoresen at det var veldig bra. Som han uttrykte det, så var Stitch 95 % frisk, så da fikk han en nål i beinet for å bli 100 %
. Han har også vært så og si helt fri for utslett det siste, selv om han til stadighet klør seg der hvor utslettet har vært. Nå tror jeg kanskje jeg er i overkant oppmerksom på han, men det er jo normalt at hunder klør seg, sant?
I dag fant jeg imidlertid en stor rød flekk, som så ut som var betent
. Om det er et sår eller utslett, vet jeg ikke. Jeg har renset og smurt på litt sårsalve, så får jeg bare følge med i noen dager fremover. Han har jo så dårlig med pels på buken, så han har jo ingen beskyttelse. Det kan jo være at han har skrapet seg opp på noe under lek og herjing. Jeg håper det er sånn det er. I tillegg har han fått betennelse i analkjertlene, så ting vil liksom ingen ende ta. Det er jo relativt greit å kurere, men det betyr jo ny antibiotikakur. Syns egentlig det er rart at han får sånne betennelser nå. Det jo ikke så lenge siden han avlutta den forrige kuren – da utslettet hans var så ille – og antibiotika er jo det samma uansett hvor i kroppen det skal virke. Jeg må innrømme at jeg blir litt forvirra og frustrert for tiden og tenker at kanskje han har begynt å bli immun mot antibiotika. Det har jo vært noen kurer han har måttet gjennom.
Nå høres det ut som det bare er elendighet her om dagen, men det er det så absolutt ikke. Det som er veldig gledlig er at Stitch har fått igjen humør og lekelyst. Han blei jo som en zombie av den kortisomsprøyta han fikk. Han ville stort sett ingenting annet enn å spise og sove. Han var sulten bestandig og begynte å forsvare både mat og leker. Og trene kunne jeg bare glemme – det gadd han ikke. I tillegg knurret han helt umotivert og uforståelig på mennsker, bare de passerte oss på tur. Det var ikke spesielt hyggelig. Men nå er han seg selv igjen. Alt forsvar er borte, han innbyr til lek og herjing og han har fått igjen glimtet i øynene igjen
Vi har så smått begynt å trene litt igjen også. Det er jo litt av en utfordring. Han har jo ikke trent på flere månder, så nå er det mest fluene som svirrer i hode på han. Han detter ut hele tiden og plutselig så skal han gjøre alt på en gang *ler*. Her om dagen så skulle vi trene litt FVF og jeg hadde han i utgangsstilling og prøvde å få han til å fokusere på meg. Da var det sitt, dekk, flytte litt på rompa, ny dekk, stå, sitt, flytte litt mer på rompa og litt forsiktig halsing – alt i løpet av noen få sekunder. Han var jo så rar når han holdt på sånn, som jeg klarte ikke la være å le av han – og da kom det jaggu meg en “high five” også – midt i ansiktet på meg. Det er godt han er søt, liksom. Jeg tror nok vi må senke kravene litt og starte helt fra bunn av og heller være nøye med belønninga. Og den belønninga må være godbiter, for det er absolutt ikke behov for å trekke han mer opp med leking
Nå er jo våren i anmarsj også. Dagene blir lengre og snøen smelter og jeg kjenner at motivasjonen min er tilbake, så da blir det sikkert mer trening fremover. Dette har vært en fryktlig lang og tung vinter på mange måter. Men med en frisk hund (sånn ca) og økende treningsiver både på hund og fører, blir det nok litt mer struktur på treninga fremover *nikker overbevisende for meg selv*.
Avslutter med noen snøbilder av snømonsteret. Nå som han er frisk igjen, er det full fart og basing i snøen. Stitch er nemlig IKKE lei av snø enda
Det er nok snø, kan man si…

…men det passer jo fint, når snødykking er favoritthobby’n

Lykkeliten

Siden han ikke har noe underull for tiden, smelter snøen og klumper seg i pelsen hans. Litt av noen snøballer *ler*

Snømonsteret

Han er jo litt søt også da

3 kommentarer »
Legg igjen et svar
-
Arkiv
- oktober 2010 (1)
- juni 2010 (1)
- mars 2010 (1)
- februar 2010 (2)
- januar 2010 (3)
- november 2009 (3)
- september 2009 (1)
- august 2009 (3)
- juli 2009 (5)
- juni 2009 (3)
- mai 2009 (2)
- april 2009 (4)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Kommentarer som RSS

Så godt å lese at det kommer seg
Så herlig han var da! Pelsen så utrolig myk og deilig ut!
Ellers finnes det veldig mange typer antibiotika, og selv om han skulle ha blitt immun mot en type, så kan man finne andre typer med andre virkestoffer som virker på samme type bakteriestamme. Antibiotika virker i hele kroppen (heldigvis og dessverre egentlig), men det er ulike bakteriestammer og det virker ikke nødvendigvis på alle. Så selv om man får et betent sår og samtidig betennelse i analkjertlene (bare et eksempel), så er det ikke sikkert at den antibiotikaen man fikk for såret fungerer på analkjertlene og motsatt. Når det er flere ulike ting får man ofte et mer bredspektret antibiotikum.
Antibiotika dreper dessverre også mange av de gode bakteriene, og da er det jo spesielt fordøyelsessystemet som får lide. Fordøyelsen henger jo igjen tett sammen med huden, og derfor ender man ofte opp med at hudlidelser kan blusse opp pga antibiotika man får for noe annet. Ser det gjerne på hest. De får såkalt mugg ofte pga antibiotika, men så er det faktisk også ofte antibiotika som må til for å kurere det, bare en annen type.
Are er jo veldig flink da, så du har jo virkelig vært i de beste hender. Men hvis du kjører en ny runde med antibiotika så kan det nok hende at du får et lite tilbakefall og trenger et par nåler til. Zoolac som du får hos veterinæren, gir noen av disse gode bakteriene tilbake, og er greit å bruke samtidig som man går på antibiotika (gies bare ikke helt samtidig). Da minsker man litt av påkjenningen det er for fordøyelsessystemet i hvertfall.
Godt å høre at Stitchen begynner å bli seg selv igjen!
Jeg krysser fingrene for at dere slipper noe mer nå, dere har virkelig fått nok for et helt liv allerede..
At han har betente analkjertler nå, kan vel komme av at han fôres på kjøtt? Begge mine jenter har litt hovne analkjertler når de får “for mye” kjøtt og blir harde i magen. Jeg justerer det med litt mer tørrfôr, kanskje Stitch trenger litt mer grønnsaker? Bare et forslag, jeg har ikke satt meg helt inn i dette med kostholdet hans