Jeg har syndet…

Ja, for på en måte føles det sånn. Utslettet til Stitch har kommet og gått hele tiden. Den ene dagen kan han være ganske bra, for å så se ut som en kjøttklump under buken dagen etter. Han klør jo også hele tiden og det gjør at det blir en ond sirkel. Jo mer han klør og slikker, jo mere utslett blir det. For litt siden begynte han å få utslett i det ene øret også, men det så ut til å forsvinne fort. Men der – som alle andre steder – kom det tilbake. De siste dagene begynte det bare å bli verre og verre, og i går begynte han å klø i det andre øret også Han var veldig plaget og klarte ikke å finne roen. Han flyttet seg rundt på de faste plassene han pleier å ligge hele tiden. Var varm og “pesete” og når han prøvde å klø seg i øret, endte det opp med at han hylte til. Det går jo ikke akkurat forsiktig for seg når han skal klø. Da rasper han opp hele øret med klørna, noe som har resultert i sår i øret i tillegg. Han ristet på hode hele tiden og ørene lå enten bakover eller stod liksom rett ut og han så rett og slett bare trist og lei seg ut.

Det gjorde vondt å se hvordan Stitch hadde det hele tiden. Han klarte rett og slett ikke og slappe av, men innimellom virket det som han bare sloknet, fordi han var sliten. Han sov urolig og plutselig spratt han opp og ville klø, men det gjorde jo bare vondt. Vi prøvde å hjelpe han å klø, men til ingen nytte.

Sånn ser han forøvrig ut i øret nå. Ikke noe vakkert syn.

I tillegg må han jo passes hele tiden – også om natten, så søvn blir det så som så med for tiden. Dette gjelder jo både meg og bikkja, men Stitch har jo den fordelen at han kan sove når som helst på dagen. Det kan jo ikke jeg, så jeg kjenner at jeg begynner å bli litt sliten. Jeg kan telle på en hånd, de nettene jeg har sovet sammenhengende de siste to måndene

Så summen av alt dette gjorde at jeg reiste til veterinæren med han. Noe måtte gjøres. Ikke bare p.g.a. at bikkja tydeligvid led, men nå begynte de å gå på helsa løs for alle (føler at jeg prøver å forsvare meg veldig her nå).  Veterinæren kikket i ørene hans og det var intet vakkert syn. Han hadde utslett og betennelse innover i begge øregangene, så fikk vi Fuciderm som skal dryppes i ørene. Vetten mente vi burde gi han antibiotika også, men jeg vil vente å se hvordan det utvikler seg. Har en følelse av at de er litt for raske til å ty til sånn midler. Han fikk også en kortisonsprøyte som skal virke i to månder. Jeg måtte også love å ringe om utslettet ikke ble bedre før helgen, for da må han ha antibiotika.

Så det er derfor jeg føler at jeg har syndet. Dette skal jo liksom gå over av seg selv, kun ved hjelp av riktig kost og akupunktur. Men på en annen side, hvor mye skal bikkja plages under prosessen? Jeg snakket jo med Thoresen for en uke siden og da sa jo han at kortison var det som hjalp på denne kløen, men det var jo ikke noe han ville anbefalle å bruke *bombe?*. Jeg klarer hvertfall ikke gå å se på at bikkja lider på den måten Stitch gjorde nå. Det gjorde rett og slett vondt langt inni sjela mi Nå skal vi tilbake til Thoresen 9 februar. Vet ikke om jeg skal si noe om at han har fått kortison – eller om han kommer til å merke det *ler*, men jeg føler hvertfall at det jeg har gjort er riktig

Litt ekkelt er det å få dråper i ørene, men det er det bare å engasjere han litt ute, så glemmer han ubehaget. Nå ligger han å sover rolig og har praktisk talt ikke klødd i det hele tatt. Han virker litt slapp (blir de det av kortison?), men det kan jo være at han syns det er deilig og ikke klø og derfor sover og koser seg

Sånn ellers så ser han litt rar ut om dagen. Pelsen detter av i svære dotter på bakparten hans, så nå er han litt sånn bodybuilder-aktig – smal snerten rompe og kraftige skuldre *ler*. I tillegg flasser han veldig der hvor utslettet tørker inn, og det ser jo ikke spesielt delikat ut. Sånn ser han ut på baksiden av lårene

 

I tillegg er han jo bar på buken og langt oppover på sidene. Det er jammen meg bra han er så godt pelsa, for dekkhårene skjuler noe av de bare flekkene.

Men midt oppi alt dette er han den gla’este gutten i verden. Han spretter opp og vil være med på tur. Han elsker å kose og få oppmerksomhet. Med trening og lek er litt slapt for tiden, men han gjør det han orker/gidder og mer forlanger jeg ikke av han nå.

I dag var det sol og plussgrader ute, så da benyttet jeg sjansen til å få tatt noen bilder av han ute i snøen. Selvom han er litt rart pelsa så er han jo vakker gutt da

Litt lange, tynne bein når det er så dårlig med pels

Veldig irriterende at han lukka øynene på dette bilde, men…

Snødykking er en av vinterens store gleder

Kan leke litt med frisbee for fotografens skyld