Ny akupunktur

Først må jeg takke for hyggelige meldinger og omtanke både her og ellers

På tirsdag var vi til ny behandlig hos Are Thoresen. Jeg var veldig spent på hva han ville si, siden Stitch plitselig ble så mye verre. I tillegg hadde jeg hode fullt av spørsmål som jeg har gått og grublet på siden sist jeg var der. Det var ikke så mye anderledes han gjorde denne gangen. Han lurte først på om jeg hadde merket noen forandring – og det har jeg jo definitivt. Som jeg nevnte i forrige bloggen har det vært veldig opp og ned.

Thoresen kunne berolige meg med at dette var helt normalt, så da pustet jeg lettet ut. Jeg var nemlig sikker på at siden han plutselig ble så ille igjen, så hadde råfóring ingen effekt på han. Det som imidlertid ikke var så oppløftende var at han sa det kunne ta opp til et halvt år før han blir helt frisk.

Men, tilbake til konsultasjon. Thoresen kjente på han og påstod han kjente stor forandring fra sist vi var der. Jeg lurte jo på hvordan han kunne huske hvordan Stitch kjentes ut for fem uker siden – jeg mener, han har helt sikkert kjent på noen andre hunder siden da – men da fortalte han med et smil at han hadde kikket på “jukselappen” sin. Ikke så jeg at han skrev ned noe, verken forrige gang eller denne gangen, så den lappen tror jeg han har i hode *ler*. Han er en snedig fyr, men det viktigste er at han vet hva han gjør.

Jeg har jo grublet veldig på hva som er galt med leveren til Stitch. Jeg ble jo så satt ut da jeg fikk beskjed om det forrige gang, at jeg glemte å spørre han. Siden det har jeg googlet og lest siden opp og side ned om det ene senario verre enn det andre. Men det er heldigvis ikke så galt. Det som er problemet er at leveren jobber veldig seint. Thoresen forklarte ( på sin vanlige rare måte) at det blir som jeg skulle klippe fem mål med høyt gress med en skyveklipper. Når jeg endelig er ferdig, må jeg begynne forfra igjen fordi da har gresset blitt høyt der jeg startet. Sånn er det med leveren til Stitch også. Siden den jobber så seint, klarer den ikke å ta seg av de avfallstoffene som blir når han spiser tørrfór og det gir slike utslag som vi har sett på Stitch. På spørsmål om dette ville bedre seg etterhvert som han gror til, var han veldig tvetydig. Utfra det han sa kunne det kanskje skje, men på en annen side ville han ikke gamblet på det. Det var bare å fortsette med råfóring, fikk jeg beskjed om. Nå vet jeg jo hva Thoresen mener om det tørrfór, så om han hadde sagt noe annet ville jeg blitt veldig overrasket. Han sammenlignet det med at jeg skulle spise kun Toro tomatsuppe i et og et halvt år. Han trodde ikke kroppen min ville hatt særlig godt av det *ler*.

Etter masse prat fikk Stitch nåler i beina. Denne gangen to nåler i samme bakbein og ikke en i hvert som han fikk sist. Også var det bare å stå der og vente på at han skulle “falle sammen”. Jammen gjorde han ikke det denne gangen også. Han la seg ikke ned sånn som forrige gang, men han la hode tungt på skulderen min og lente seg tungt mot meg. Vel hjemme igjen sov han seg gjennom resten av ettermiddagen og kvelden, bare avbrutt av spising (dagens høydepunkt, hilsen Stitch) og en liten tissetur i hagen.

Denne gangen har han ikke vært slapp i flere dager, sånn som sist. Vet ikke om det har noe med forskjellig plassering av nålene å gjøre, men dagen etter behandling virket han mye kvikkere. Ikke det at han er så kvikk om dagen. Jeg snakket jo med Thoresen om det også. Han er jo blitt en del roligere og er veldig treig og fjern på trening. Thoresen mente at dette kom av at han hadde mindre stress i kroppen, rett og slett fordi kroppen hans ikke lenger jobber på høygir. Det at han blir så sliten etter behandlig er helt normalt, fordi behandlingen setter i gang en prosess i kroppen hans som gjør at han blir sliten. Men det skal ikke ha en sånn virkning i flere uker, så da må det bare være at han er mer harmonisk og derfor mer rolig. Det er jo bra, så får man bare finne nye metoder å trene på sånn at han blir litt mere med.

Det blir jo ikke så mye trening om dagen heller da. Det har vært juleferie i klubben og tempraturen ute gjør at det ikke går an å trene ute. I utgangspunktet tåler jo en belger sånne tempraturer uten problemer, men det er jo en forutsetning at pelsen er på plass da. Med så mye pelsløse partier og når han har mistet så mye underull, vil jeg ikke være så lenge ute med han av gangen. Det virker ikke som han bryr seg så mye, men jeg er usikker på om det er særlig bra. Ikke gidder jeg å kjøpe klær til han heller, for jeg regner med at dette ikke vil være noe vedvarende problem.

Så som dere skjønner så skjer det ikke så veldig mye her om dagen. Det blir mest å stelle de partier hvor det er utslett. Gre og lufte der hvor det er pels igjen. Rense og smøre der han har klødd og slikket så mye at det har blitt sår og smøre på fuciderm når han klør for mye. Ganske kjedelig, men jeg håper ting snart blir bedre. Det tærer på alle parter når man dag og natt må passe på så han ikke klør og slikker for mye. Jeg kunne jo sikkert prøvd å ha krave på han, men jeg syns det er litt “slemt”. Kan du tenke noe verre enn å klø skikkelig et sted, men så kommer du ikke til der du klør? Da blir hvertfall jeg stressa. Dessuten har vi prøvd krave en gang og da gikk han helt “bananas”. Først kappet han nesten beina av oss, så raserte han huset før han endte opp under et bord hvor han satt muse stille og ikke ville røre seg. Så som dere skjønner, så tar jeg heller den jobben det er å passe på han. Men jeg håper det snart blir litt bedre igjen – og ikke minst at det går over før det har gått et halvt år.

Neste behandling er om en måned igjen, så får vi se om Thoresen er like fornøyd neste gang.