Jeg har syndet…

Ja, for på en måte føles det sånn. Utslettet til Stitch har kommet og gått hele tiden. Den ene dagen kan han være ganske bra, for å så se ut som en kjøttklump under buken dagen etter. Han klør jo også hele tiden og det gjør at det blir en ond sirkel. Jo mer han klør og slikker, jo mere utslett blir det. For litt siden begynte han å få utslett i det ene øret også, men det så ut til å forsvinne fort. Men der – som alle andre steder – kom det tilbake. De siste dagene begynte det bare å bli verre og verre, og i går begynte han å klø i det andre øret også Han var veldig plaget og klarte ikke å finne roen. Han flyttet seg rundt på de faste plassene han pleier å ligge hele tiden. Var varm og “pesete” og når han prøvde å klø seg i øret, endte det opp med at han hylte til. Det går jo ikke akkurat forsiktig for seg når han skal klø. Da rasper han opp hele øret med klørna, noe som har resultert i sår i øret i tillegg. Han ristet på hode hele tiden og ørene lå enten bakover eller stod liksom rett ut og han så rett og slett bare trist og lei seg ut.

Det gjorde vondt å se hvordan Stitch hadde det hele tiden. Han klarte rett og slett ikke og slappe av, men innimellom virket det som han bare sloknet, fordi han var sliten. Han sov urolig og plutselig spratt han opp og ville klø, men det gjorde jo bare vondt. Vi prøvde å hjelpe han å klø, men til ingen nytte.

Sånn ser han forøvrig ut i øret nå. Ikke noe vakkert syn.

I tillegg må han jo passes hele tiden – også om natten, så søvn blir det så som så med for tiden. Dette gjelder jo både meg og bikkja, men Stitch har jo den fordelen at han kan sove når som helst på dagen. Det kan jo ikke jeg, så jeg kjenner at jeg begynner å bli litt sliten. Jeg kan telle på en hånd, de nettene jeg har sovet sammenhengende de siste to måndene

Så summen av alt dette gjorde at jeg reiste til veterinæren med han. Noe måtte gjøres. Ikke bare p.g.a. at bikkja tydeligvid led, men nå begynte de å gå på helsa løs for alle (føler at jeg prøver å forsvare meg veldig her nå).  Veterinæren kikket i ørene hans og det var intet vakkert syn. Han hadde utslett og betennelse innover i begge øregangene, så fikk vi Fuciderm som skal dryppes i ørene. Vetten mente vi burde gi han antibiotika også, men jeg vil vente å se hvordan det utvikler seg. Har en følelse av at de er litt for raske til å ty til sånn midler. Han fikk også en kortisonsprøyte som skal virke i to månder. Jeg måtte også love å ringe om utslettet ikke ble bedre før helgen, for da må han ha antibiotika.

Så det er derfor jeg føler at jeg har syndet. Dette skal jo liksom gå over av seg selv, kun ved hjelp av riktig kost og akupunktur. Men på en annen side, hvor mye skal bikkja plages under prosessen? Jeg snakket jo med Thoresen for en uke siden og da sa jo han at kortison var det som hjalp på denne kløen, men det var jo ikke noe han ville anbefalle å bruke *bombe?*. Jeg klarer hvertfall ikke gå å se på at bikkja lider på den måten Stitch gjorde nå. Det gjorde rett og slett vondt langt inni sjela mi Nå skal vi tilbake til Thoresen 9 februar. Vet ikke om jeg skal si noe om at han har fått kortison – eller om han kommer til å merke det *ler*, men jeg føler hvertfall at det jeg har gjort er riktig

Litt ekkelt er det å få dråper i ørene, men det er det bare å engasjere han litt ute, så glemmer han ubehaget. Nå ligger han å sover rolig og har praktisk talt ikke klødd i det hele tatt. Han virker litt slapp (blir de det av kortison?), men det kan jo være at han syns det er deilig og ikke klø og derfor sover og koser seg

Sånn ellers så ser han litt rar ut om dagen. Pelsen detter av i svære dotter på bakparten hans, så nå er han litt sånn bodybuilder-aktig – smal snerten rompe og kraftige skuldre *ler*. I tillegg flasser han veldig der hvor utslettet tørker inn, og det ser jo ikke spesielt delikat ut. Sånn ser han ut på baksiden av lårene

 

I tillegg er han jo bar på buken og langt oppover på sidene. Det er jammen meg bra han er så godt pelsa, for dekkhårene skjuler noe av de bare flekkene.

Men midt oppi alt dette er han den gla’este gutten i verden. Han spretter opp og vil være med på tur. Han elsker å kose og få oppmerksomhet. Med trening og lek er litt slapt for tiden, men han gjør det han orker/gidder og mer forlanger jeg ikke av han nå.

I dag var det sol og plussgrader ute, så da benyttet jeg sjansen til å få tatt noen bilder av han ute i snøen. Selvom han er litt rart pelsa så er han jo vakker gutt da

Litt lange, tynne bein når det er så dårlig med pels

Veldig irriterende at han lukka øynene på dette bilde, men…

Snødykking er en av vinterens store gleder

Kan leke litt med frisbee for fotografens skyld

Ny akupunktur

Først må jeg takke for hyggelige meldinger og omtanke både her og ellers

På tirsdag var vi til ny behandlig hos Are Thoresen. Jeg var veldig spent på hva han ville si, siden Stitch plitselig ble så mye verre. I tillegg hadde jeg hode fullt av spørsmål som jeg har gått og grublet på siden sist jeg var der. Det var ikke så mye anderledes han gjorde denne gangen. Han lurte først på om jeg hadde merket noen forandring – og det har jeg jo definitivt. Som jeg nevnte i forrige bloggen har det vært veldig opp og ned.

Thoresen kunne berolige meg med at dette var helt normalt, så da pustet jeg lettet ut. Jeg var nemlig sikker på at siden han plutselig ble så ille igjen, så hadde råfóring ingen effekt på han. Det som imidlertid ikke var så oppløftende var at han sa det kunne ta opp til et halvt år før han blir helt frisk.

Men, tilbake til konsultasjon. Thoresen kjente på han og påstod han kjente stor forandring fra sist vi var der. Jeg lurte jo på hvordan han kunne huske hvordan Stitch kjentes ut for fem uker siden – jeg mener, han har helt sikkert kjent på noen andre hunder siden da – men da fortalte han med et smil at han hadde kikket på “jukselappen” sin. Ikke så jeg at han skrev ned noe, verken forrige gang eller denne gangen, så den lappen tror jeg han har i hode *ler*. Han er en snedig fyr, men det viktigste er at han vet hva han gjør.

Jeg har jo grublet veldig på hva som er galt med leveren til Stitch. Jeg ble jo så satt ut da jeg fikk beskjed om det forrige gang, at jeg glemte å spørre han. Siden det har jeg googlet og lest siden opp og side ned om det ene senario verre enn det andre. Men det er heldigvis ikke så galt. Det som er problemet er at leveren jobber veldig seint. Thoresen forklarte ( på sin vanlige rare måte) at det blir som jeg skulle klippe fem mål med høyt gress med en skyveklipper. Når jeg endelig er ferdig, må jeg begynne forfra igjen fordi da har gresset blitt høyt der jeg startet. Sånn er det med leveren til Stitch også. Siden den jobber så seint, klarer den ikke å ta seg av de avfallstoffene som blir når han spiser tørrfór og det gir slike utslag som vi har sett på Stitch. På spørsmål om dette ville bedre seg etterhvert som han gror til, var han veldig tvetydig. Utfra det han sa kunne det kanskje skje, men på en annen side ville han ikke gamblet på det. Det var bare å fortsette med råfóring, fikk jeg beskjed om. Nå vet jeg jo hva Thoresen mener om det tørrfór, så om han hadde sagt noe annet ville jeg blitt veldig overrasket. Han sammenlignet det med at jeg skulle spise kun Toro tomatsuppe i et og et halvt år. Han trodde ikke kroppen min ville hatt særlig godt av det *ler*.

Etter masse prat fikk Stitch nåler i beina. Denne gangen to nåler i samme bakbein og ikke en i hvert som han fikk sist. Også var det bare å stå der og vente på at han skulle “falle sammen”. Jammen gjorde han ikke det denne gangen også. Han la seg ikke ned sånn som forrige gang, men han la hode tungt på skulderen min og lente seg tungt mot meg. Vel hjemme igjen sov han seg gjennom resten av ettermiddagen og kvelden, bare avbrutt av spising (dagens høydepunkt, hilsen Stitch) og en liten tissetur i hagen.

Denne gangen har han ikke vært slapp i flere dager, sånn som sist. Vet ikke om det har noe med forskjellig plassering av nålene å gjøre, men dagen etter behandling virket han mye kvikkere. Ikke det at han er så kvikk om dagen. Jeg snakket jo med Thoresen om det også. Han er jo blitt en del roligere og er veldig treig og fjern på trening. Thoresen mente at dette kom av at han hadde mindre stress i kroppen, rett og slett fordi kroppen hans ikke lenger jobber på høygir. Det at han blir så sliten etter behandlig er helt normalt, fordi behandlingen setter i gang en prosess i kroppen hans som gjør at han blir sliten. Men det skal ikke ha en sånn virkning i flere uker, så da må det bare være at han er mer harmonisk og derfor mer rolig. Det er jo bra, så får man bare finne nye metoder å trene på sånn at han blir litt mere med.

Det blir jo ikke så mye trening om dagen heller da. Det har vært juleferie i klubben og tempraturen ute gjør at det ikke går an å trene ute. I utgangspunktet tåler jo en belger sånne tempraturer uten problemer, men det er jo en forutsetning at pelsen er på plass da. Med så mye pelsløse partier og når han har mistet så mye underull, vil jeg ikke være så lenge ute med han av gangen. Det virker ikke som han bryr seg så mye, men jeg er usikker på om det er særlig bra. Ikke gidder jeg å kjøpe klær til han heller, for jeg regner med at dette ikke vil være noe vedvarende problem.

Så som dere skjønner så skjer det ikke så veldig mye her om dagen. Det blir mest å stelle de partier hvor det er utslett. Gre og lufte der hvor det er pels igjen. Rense og smøre der han har klødd og slikket så mye at det har blitt sår og smøre på fuciderm når han klør for mye. Ganske kjedelig, men jeg håper ting snart blir bedre. Det tærer på alle parter når man dag og natt må passe på så han ikke klør og slikker for mye. Jeg kunne jo sikkert prøvd å ha krave på han, men jeg syns det er litt “slemt”. Kan du tenke noe verre enn å klø skikkelig et sted, men så kommer du ikke til der du klør? Da blir hvertfall jeg stressa. Dessuten har vi prøvd krave en gang og da gikk han helt “bananas”. Først kappet han nesten beina av oss, så raserte han huset før han endte opp under et bord hvor han satt muse stille og ikke ville røre seg. Så som dere skjønner, så tar jeg heller den jobben det er å passe på han. Men jeg håper det snart blir litt bedre igjen – og ikke minst at det går over før det har gått et halvt år.

Neste behandling er om en måned igjen, så får vi se om Thoresen er like fornøyd neste gang.

Etterlysning!

Det blir dårlig med blogging om dagen og det er rett og slett fordi det ikke er så mye å skrive om. Trening blir det lite av. Først og fremst fordi Stitch ikke “virker” om dagen. Han vil gjerne ha godbiter, men å jobbe for dem – nei, det gidder han ikke. Han gjør noen spede forsøk på å tilby enkle adferder for å få godbit, men utover det er han helt tom. Han blir også veldig fort sliten, så det som blir av trening er ikke mye å skrive om. I tillegg med det tempraturene vi har ute for tiden, går det heller ikke an å være særlig mye ute med han. Han har omtrent ikke underull igjen. Bakbeina hans er nesten helt nakne og under buken og en del av brystkassen er all underull og pels borte.  Han er et skikkelig sørgelig syn om dagen, når det gjelder pelskondisjon. Det er godt han i utgangspunktet er så godt pelsa som han er, for heldigvis henger dekkhårene på og ligger over det meste av de bare områdene. Når vi har vært ute litt er beina hans helt blodrøde. Ikke det at HAN ser ut til å bry seg, men JEG bryr meg. Det ser helt forferdelig ut.

Når det gjelder “helsa” hans har det vært veldig opp og ned. Før jul virket det som ting begynte å bli bra, men nå er det rett og slett helt for jævlig . Han har svære kuler, som det tyter guffe ut av bak på lårene. I tillegg har han masse røde prikker på begge sidene av kroppen og under brystkassen. Han flasser også mye der hvor det er utslett. Det er nesten som å befinne seg i en snøstorm når jeg grer han. Jeg har også måttet klippe vekk en del pels bak på beina hans, fordi det tover seg sånn når han slikker og klør. Det er tydelig at det plager han veldig, for han klør som besatt. Noen ganger må jeg “brekke” han vekk fra der hvor han klør. Han går også og gjemmer seg, fordi han vet at jeg stopper han når han gnager og slikker. Det blir jo fort betennelse i huden der hvor han slikker og klør, så det gjelder å stoppe han. Om natta må jeg opp å stoppe han flere ganger, når han ligger og omtrent gnager av seg beina

Det er rett og slett ikke noe særlig det her. Begynner å bli sliten av det, og  det tror jeg også Stitch gjør. I dag skal vi heldigvis til behandlig hos Are Thoresen igjen og jeg har en lang liste med spørsmål til han. Nå har vi jo gitt råfór i over en måned, så jeg ville jo trodd at det burde begynt å bedre seg snart. Hundeholdet er ikke spesielt gøy om dagen, syns jeg. Det er ikke noe særlig å se at hunden plages. Selvom Stitch er blid og glad, og koseklump av dimmensjoner og vil være med på ting, så virker som det tærer på han også. Men på en annen side; han har jo klødd nesten hele livet, så kanskje han tror det skal være sånn