Konsultasjon hos Are Thoresen

Etter å ha vært forholdsvis bra siden juni/juli, blusset utslettet til Stitch opp igjen for noen uker siden. Det er jo noe rare greier fordi det blusser opp så fort. En dag har han noen få prikker, så i løpet av et par dager er han dekket av utslett på buken, rompa og nedover lårene. Man rekker liksom ikke å oppdage det før han selv gir uttrykk for mye ubehag i form av kløe. Som vanlig så reiste vi til dyrlegen og som vanlig blir det foreskrevet antibiotika og kortison. Etter en ti dagers kur så han ganske bra ut og jeg håpet at det var som i fjor. Det vil si at nå skulle han være fri for utslett hvertfall gjennom vinteren. Men sånn ble det ikke. Bare noen få dager etter kuren var avsluttet, så han slik ut.

Her har han gnagd av pelsen på bakbeinet.

Så da tenkte jeg at vi måtte tilbake til dyrlegen da. Jeg så på hele Stitch at han plagdes og det er ikke gøy å se på. Nå vet jeg jo hva som skjer når vi kommer til dyrlegen – det er nye rundt med medisiner, så kanskje han blir bra denne gangen. Men det føles ganske nytteløst å holde på sånn. For å bli kvitt denne eksemen må man behandle det som feiler han, ikke bare pøse på med medisiner som svekker immunforsvaret hans ytterligere. Har jo hørt om - og fått tips om - Are Thoresen, men jeg innbildte meg at han hadde venteliste som et vondt år – og Stitch trengte hjelp NÅ. Men det skader jo ikke å ringe tenkte jeg, og jammen meg fikk jeg ikke time i dag *juhu*

Det jeg har hørt om han er at han er utrolig dyktig, men at han er en litt “snedig” person *ler*. Så med litt sommerfigler i magen tutlet vi oppover til Ramnes i dag. Var tidlig ute, for jeg viste jo ikke hvor det var og skulle hvertfall ikke provosere han med å komme forseint. Men vi fant fram ganske raskt. Med nesten tre kvarter til vi hadde time, tok vi oss en tur ved Langevann i det fine høstværet. (Ja, for det er høst her enda - ikke vinter )

Vel inne på venterommet var det flere hunder og mennesker som skulle ha behandlig. Et pussig venterom egentlig, for det var også tre båser til behandlig av hester der *ler*. Så var det vår tur og jeg tenkte at nå skulle jeg ikke skravle i vei sånn som jeg pleier. Hadde jo fått vite at mannen ikke var noe særlig på “smaltalk”, så da får man bare holde kjeft *ikke lett*. Han spurte hvorfor jeg var der og jeg sa: “Stitch er plaget med eksem som er stadig tilbakevendene, selv etter flere behandliger med antibiotika og kortison”. Mer enn det var det ikke noe vits og si *flire*. Løftet Stitch opp på bordet og mannen la hånden under buken/brystkassen hans. Hva han gjorde under der vet jeg ikke – det gikk nemlig ikke an å se i all pelsen til Stitch. Mens vi stod der begynt vi å prate om mine studier (som er ungdomskunnskap) og han var da riktig så pratsom og hyggelig syns jeg

Etter en stund tok han hendene vekk og sier igjen: Hva er Stitch sitt problem? Jeg svarte at jeg ikke viste hva problemet var, men jeg viste bare hva problemene hans førte til. Også fortalte jeg han at det var tatt allergitester og de gjorde utslag på husstøv og lagermidd, hvorpå han sier: Ja, men den allergien er så forsvinnende liten, at den teller ikke???? Hvordan i pokker kunne han vite det? For det stemmer jo at Stitch hadde veldig lave verdier på testen. Jeg ble ganske paff, kan man si. Så fortalte han at leveren til Stitch hadde det ikke bra og det var p.g.a. tørrfôr. (Hva er det han kjenner under buken hans?) Mens han fortalte om hvordan tørrfôr virket på han, stod han og fomlet noe med bakbeina hans. Jeg trodde han prøvde å finne frem i pelsen for å se på eksemen til Stitch, men nei. Jeg fikk beskjed om at nå skal Stitch gå på råfôr og kokte grønnsaker - 50/50. Plutselig forsvinner han ut døra og jeg får beskjed om å være der jeg var. Jaha, tenkte jeg – hva skjer nå? Og ingenting skjedde… Vi bare stod der…Etter en stund blir Stitch veeeldig slapp og legger hode på skulderen min. Da oppdager jeg at han har to nåler i bakbeina. Sånn stod vi da, og venta, og etter en stund dukket Thoresen opp igjen og nappet ut nålene. Ferdig! Han så ikke på utslettet hans engang. Det var ikke noe vits, for det er bare en resksjon på det som egentlig plager han.

Jeg satt og grubla litt i bilen på vei hjem. Hva er det med denne fyren? Hvordan kan han si sånt bare med å kjenne på buken hans og hvordan kunne han kjenne at Stitch hadde veldig lave verdier på allergitesten? Jeg blir litt “satt ut” av sånt jeg *ler*. Men det som er hovedsaken er at Stitch blir frisk, så fra nå av er det kun råfôring her i gården. Så får vi satse på at det er det som skal til. Vi har fått ny time femte januar – og det skal bare bli hyggelig Jeg syns ikke han var så snedig som mange har sagt – kanskje det er fordi jeg er litt rar sjøl *flire*.

Nå ligger Stitchpitchen rett ut og sover her. Sliten etter dagens behandlig og mett etter en real biff og gulrot middag. Må ut å få handlet litt vom og hundemat. Det blir jo litt dyrt å fôre bikkja på biff i lengden . Men nå er jeg veldig usikker på hvor jeg skal kjøpe det, hva jeg skal kjøpe og hvor mye han skal ha? Hvis noen har noe smart og komme med, så tar jeg gjerne i mot tips. Kan jo legge til at han er (snart) 22 månder og veier 24-25 kg.