Noe skjer!

Først må jeg si tusen takk for alle tips og råd og alle hyggelige meldinger, både her, mail og ellers rundt på nettet. Det er godt å vite at folk bryr seg

Som overskriften sier, så er det noe som skjer med Stitch. Om det er et resultat av nytt fôr og at kroppen hans er mer “harmonisk” eller om det er akupunkturen som gir sånne utslag vet jeg ikke, men Stitch er så rolig og “slækk” at jeg nesten blir bekymra. Han sover hele tiden inne og når vi er ute så er det liksom ikke så viktig å få med seg absolutt alt som skjer. Han vil gjerne være med ut og vil gjerne leke, men det er liksom ikke samma intensitet som det har vært tidligere. Samme er det med trening – det er gøy å trene, men ting trenger ikke skje i hundre hele tiden.

Grunnen til at han er slik, tror jeg er enten at han er sliten fordi akupunkturen har satt i gang en prosess i kroppen hans, slik at den jobber på høygir hele tiden. Av den grunn blir han sliten og vil sove mest mulig. Eller så er det det stikk motsatte. Det nye fôret gjør at kroppen hans ikke “sliter” med å fordøye maten, og derfor blir han roligere – kroppen slapper mer av liksom. Med tanke på at han har slitt med disse problemene nesten kontstant i et og et halvt år, så må det være utrolig deilig å kjenne at kroppen er i lage. Jeg tror alle ville blitt urolige og stressa av å hele tiden kjenne at kroppen sliter med noe. Kanskje er det slik at han nå kjenner at han endelig kan slappe av – og derfor gjør han det til det fulle *ler*. Her om dagen lå han faktisk og kikket på meg mens jeg tok på meg jakka. Vanligvis står han ved døra før jeg har fått jakka ut av skapet, men han ble bare liggende på plassen sin *sjokkert*.

Også det å gå tur med han har blitt mer behagelig. Han stresser ikke og må snuse på begge sider av veien samtidig. Litt drar han jo av og til, men han har ikke så dårlig tid lenger.

Han har masse utslett enda, men det virker som det er i ferd med å tørke inn. Ikke er det veldig rødt og hovent og det virker ikke som det klør så veldig lenger heller. Da går det jo den riktige veien, føler jeg. Så klart er det veldig tidlig å konkludere med noe, men uansett så ser det ut som dette er det som skal til for at Stitch blir frisk. Og bare for å ha sagt det, så er vom og hundemat med kokte grønnsaker helt konge. Aldri har jeg sett en sånn apetitt, så da er det kanskje sjanser for at han legger på seg litt også.

Jeg har jo tusen spørsmål etter jeg var hos Thoresen på tirsdag. Jeg ble jo helt satt ut da jeg var der. Først og fremst p.g.a. metodene hans. Hvordan kan han finne ut det han gjorde, med bare å holde på bikkja? Men også fordi jeg ble litt skremt når han sa at det var noe galt med leveren hans. Det er jo et ganske vitalt organ, så det å få problemer med leveren er ganske alvorlig. Jeg har googlet og lest side opp og siden ned, men jeg blir ikke noe klokere. Det er jo ganske vanskelig å finne noe også, når jeg bare vet at leveren ikke jobber som den skal, men ikke vet eksakt hva som er grunnen til “defekten”. Jeg har jo time igjen femte januar, så da skal jeg ha med meg “jukselapp” med spørsmålene jeg har.

Selvom han var ekstremt slapp på onsdagen dro vi opp på hundehytte for å trene litt. Jeg liker ikke å presse en hund som er litt “uttafor”, men jeg tenkte at vi kunne hvertfall prøve litt. Av den grunn tok jeg også bare med meg godbiter og klikker og lot alt annet utstyr være igjen hjemme. Han kviknet litt til da vi kom opp på banen (litt fordi favoritt schâferjenta hans var der), men jeg så på hele han at det ikke var noe vits å ta fatt på det store utfordringene. Vi startet med skuddtrening og siden jeg ikke hadde noen leker med så gikk jeg ganske langt unna først. Stitch fikk lov å snuse  rundt i buskaset, noe han vanligvis ikke får lov til der oppe, og var lykkelig med det. Det første skuddet smalt, Stitch titter mot der lyden kom fra i fem sekunder og så snuste han videre. Vi gikk nærmere for hvert skudd, uten at Stitch skvatt noe mer av den grunn. Ved de siste to skuddene gadd han ikke engang å løfte hode fra bakken. Så da må jeg si meg fornøyd med det

Også hadde vi en fellesdekk, hvor Stitch lå i hele fire minutter. Litt høye albuer innimellom, fordi han måtte kikke etter Prima (favoritt schäferjenta) som lå et par hunder bortenfor. Men jeg gikk bort å belønnet han når han lå fint og hadde kontakt med meg, så det syns jeg er veldig bra. Ellers så trente vi bare litt småtteri og hadde det litt gøy. Flere ganger satte Stitch seg ned og bare kikket på de andre, så det var tydelig at han ikke var helt i form. Etter en time ga vi oss, og da vi kom hjem slokna Stitch på plassen sin og snorksov resten av kvelden (og natta).

Jeg spurte jo også Thoresen om disse seperasjonsproblemene hans. Han mente at nå skulle vi først får kroppen hans frisk, så skulle vi ta det andre siden. Det kunne jo være at disse problemene ikke ble så store når han ikke slet med andre ting. Hunder reagerer jo ofte med adferdsproblemer om det er noe fysisk galt med dem. Jeg kjente at det var en veldig oppløftende tanke. Ikke at jeg tror jeg bare kan gå fra Stitch uten hyling, bare han blir frisk i kroppen, men ting blir kanskje lettere å trene på

Jeg må innrømme at jeg syns det er veldig deilig å ha en så rolig hund, men jeg kjenner at jeg gjerne skulle vist litt mer om hvorfor han er sånn. Han er jo fremdeles en glad og go’ gutt, men det var han jo også når han plagdes som verst med eksem og kløe. Jeg kjenner at jeg gleder meg til femte januar.

Konsultasjon hos Are Thoresen

Etter å ha vært forholdsvis bra siden juni/juli, blusset utslettet til Stitch opp igjen for noen uker siden. Det er jo noe rare greier fordi det blusser opp så fort. En dag har han noen få prikker, så i løpet av et par dager er han dekket av utslett på buken, rompa og nedover lårene. Man rekker liksom ikke å oppdage det før han selv gir uttrykk for mye ubehag i form av kløe. Som vanlig så reiste vi til dyrlegen og som vanlig blir det foreskrevet antibiotika og kortison. Etter en ti dagers kur så han ganske bra ut og jeg håpet at det var som i fjor. Det vil si at nå skulle han være fri for utslett hvertfall gjennom vinteren. Men sånn ble det ikke. Bare noen få dager etter kuren var avsluttet, så han slik ut.

Her har han gnagd av pelsen på bakbeinet.

Så da tenkte jeg at vi måtte tilbake til dyrlegen da. Jeg så på hele Stitch at han plagdes og det er ikke gøy å se på. Nå vet jeg jo hva som skjer når vi kommer til dyrlegen – det er nye rundt med medisiner, så kanskje han blir bra denne gangen. Men det føles ganske nytteløst å holde på sånn. For å bli kvitt denne eksemen må man behandle det som feiler han, ikke bare pøse på med medisiner som svekker immunforsvaret hans ytterligere. Har jo hørt om - og fått tips om - Are Thoresen, men jeg innbildte meg at han hadde venteliste som et vondt år – og Stitch trengte hjelp NÅ. Men det skader jo ikke å ringe tenkte jeg, og jammen meg fikk jeg ikke time i dag *juhu*

Det jeg har hørt om han er at han er utrolig dyktig, men at han er en litt “snedig” person *ler*. Så med litt sommerfigler i magen tutlet vi oppover til Ramnes i dag. Var tidlig ute, for jeg viste jo ikke hvor det var og skulle hvertfall ikke provosere han med å komme forseint. Men vi fant fram ganske raskt. Med nesten tre kvarter til vi hadde time, tok vi oss en tur ved Langevann i det fine høstværet. (Ja, for det er høst her enda - ikke vinter )

Vel inne på venterommet var det flere hunder og mennesker som skulle ha behandlig. Et pussig venterom egentlig, for det var også tre båser til behandlig av hester der *ler*. Så var det vår tur og jeg tenkte at nå skulle jeg ikke skravle i vei sånn som jeg pleier. Hadde jo fått vite at mannen ikke var noe særlig på “smaltalk”, så da får man bare holde kjeft *ikke lett*. Han spurte hvorfor jeg var der og jeg sa: “Stitch er plaget med eksem som er stadig tilbakevendene, selv etter flere behandliger med antibiotika og kortison”. Mer enn det var det ikke noe vits og si *flire*. Løftet Stitch opp på bordet og mannen la hånden under buken/brystkassen hans. Hva han gjorde under der vet jeg ikke – det gikk nemlig ikke an å se i all pelsen til Stitch. Mens vi stod der begynt vi å prate om mine studier (som er ungdomskunnskap) og han var da riktig så pratsom og hyggelig syns jeg

Etter en stund tok han hendene vekk og sier igjen: Hva er Stitch sitt problem? Jeg svarte at jeg ikke viste hva problemet var, men jeg viste bare hva problemene hans førte til. Også fortalte jeg han at det var tatt allergitester og de gjorde utslag på husstøv og lagermidd, hvorpå han sier: Ja, men den allergien er så forsvinnende liten, at den teller ikke???? Hvordan i pokker kunne han vite det? For det stemmer jo at Stitch hadde veldig lave verdier på testen. Jeg ble ganske paff, kan man si. Så fortalte han at leveren til Stitch hadde det ikke bra og det var p.g.a. tørrfôr. (Hva er det han kjenner under buken hans?) Mens han fortalte om hvordan tørrfôr virket på han, stod han og fomlet noe med bakbeina hans. Jeg trodde han prøvde å finne frem i pelsen for å se på eksemen til Stitch, men nei. Jeg fikk beskjed om at nå skal Stitch gå på råfôr og kokte grønnsaker - 50/50. Plutselig forsvinner han ut døra og jeg får beskjed om å være der jeg var. Jaha, tenkte jeg – hva skjer nå? Og ingenting skjedde… Vi bare stod der…Etter en stund blir Stitch veeeldig slapp og legger hode på skulderen min. Da oppdager jeg at han har to nåler i bakbeina. Sånn stod vi da, og venta, og etter en stund dukket Thoresen opp igjen og nappet ut nålene. Ferdig! Han så ikke på utslettet hans engang. Det var ikke noe vits, for det er bare en resksjon på det som egentlig plager han.

Jeg satt og grubla litt i bilen på vei hjem. Hva er det med denne fyren? Hvordan kan han si sånt bare med å kjenne på buken hans og hvordan kunne han kjenne at Stitch hadde veldig lave verdier på allergitesten? Jeg blir litt “satt ut” av sånt jeg *ler*. Men det som er hovedsaken er at Stitch blir frisk, så fra nå av er det kun råfôring her i gården. Så får vi satse på at det er det som skal til. Vi har fått ny time femte januar – og det skal bare bli hyggelig Jeg syns ikke han var så snedig som mange har sagt – kanskje det er fordi jeg er litt rar sjøl *flire*.

Nå ligger Stitchpitchen rett ut og sover her. Sliten etter dagens behandlig og mett etter en real biff og gulrot middag. Må ut å få handlet litt vom og hundemat. Det blir jo litt dyrt å fôre bikkja på biff i lengden . Men nå er jeg veldig usikker på hvor jeg skal kjøpe det, hva jeg skal kjøpe og hvor mye han skal ha? Hvis noen har noe smart og komme med, så tar jeg gjerne i mot tips. Kan jo legge til at han er (snart) 22 månder og veier 24-25 kg.

 

Laaaang pause!

Er vel på tide å blogge litt igjen i og med at det er over to månder siden sist. Mesteparten av tiden går med til studier, tur og trening med hund og “huslige” ting, så derfor har bloggen blitt nedprioritert i et par månder. Må vel også innrømme at jeg ikke har hatt den helt store inspirasjonen til blogging heller, “but here it goes”.

Vi (eller hvertfall jeg) hadde gledet oss til en uke på fjellet alene. Gubben skulle på jobb og guttebarnet på klassetur til Polen, så da skulle Stitch og jeg kose oss på fjellet helt alene. Gledet meg til lange fjellturer i vakre høstfarger og ikke minst at alle sauene var hentet ned fra fjellet, så Stitch kunne få springe løs. Meeeen, slik ble det ikke. Vi kom opp søndag ettermiddag i lett regn og mye vind - og den vinden bare tiltok etterhvert. Som om ikke det var nok begynte det å snø på mandag – og det snødde MYE. I tillegg var vinden så sterk at det ikke gikk an å være ute. Utpå ettermiddagen klarnet det opp litt, men det blåste fremdeles sterk kuling. Gikk en liten tur med Stitch og lekte litt rundt hytta, men det var ikke kos i det hele tatt. Jeg våknet klokka 0430 på tirsdagsmorgen og da trodde jeg hele hytta skulle blåse av grunnmuren. Det smalt og rista i hele hytta, ute var det bekkmørkt, så det gikk ikke an å se hvordan det var  rundt omkring. I følge yr.no var det ikke utsikter for at vinden skulle gi seg og det skulle også komme mer snø. Da var det ikke annet å gjøre enn å begynne å pakke. Klokka ni tutla vi sakte, men sikkert ned til sivilisasjon igjen – litt lei meg for at det ikke ble noe fine fjellturer, men letta for å komme heltskinnet ned. *Jeg hadde jo selvfølgelig sommerdekk på bilen*

Sånn så det ut mandagsmorgen. Litt vind utpå dammen, kan man si.

Her kommer snøværet sigende.

Litt oppklarning på ettermiddagen – men mer snø på vei.

Snødekt Reinskarv. Er jo vakkert når solen skinner

Forblåst Stitch

…men moro er’e, lell.

Det ble siste hytteturen for denne sesongen. Nå er det bare å vente på sommeren, sånn at det går an å kjøre opp dit igjen.

Her i hjemmelig trakter går dagene stort sett i ett. Vi forsøker å komme oss på treninger på hundehytte på mandager, men må innrømme at treningsiveren er veldig variabel. Variabel er også bikkjeskinnet. Noen ganger er han konsentrert og helt på nett, mens andre ganger er vi ikke i samme solsystemet engang. Han er mye bedre enn før – kan virke som noen av fluene i hode er bytta ut med hjerneceller – men han kan ikke gjøre samme øvelsen lenge. Det er kjeeeedeeeliiiig – og pirking er det verste som finnes. Det eneste som er dritgøy og som jeg tror han kunne gjøre en hel kveld, er budføring Må innrømme at jeg er litt lei av appelløvelser jeg også, og det merker nok Stitch. Så i det siste har vi trent litt utnyttige triks som å snurre rundt, “high five”, sitte bamse osv. Er jo trening det også, eller?

Noe vi trener veldig intenst på, er å slappe av på plassen sin når jeg gjør noe annet i huset. Han får ikke lov å dille etter meg hele tiden, og han trenger ikke delta i alt jeg gjør. Det er jo en del av “hjemme-alenetreninga” vi holder på med. Det funker i den grad at han har sluttet å dille etter meg hele tiden. Jeg kan også gå ut i et par minutter uten at han hyler, men å være alene over lengre tid går fremdeles ikke. Når jeg må ut, lister jeg meg ut kjellerdøra når han ligger og sover. Så lenge det funker er det jo greit. Her om dagen var han alene i syv timer uten at han viste om det *ler*, så jeg tror heller ikke disse seperasjonsproblemene stikker så dypt. Det som er viktig er å trene på å være alene, hvis ikke tror jeg nok det kunne eskalert. Men vi jobber og jobber med det.

Når det gjelder allergien hans, ble han så ille her for en uke siden at vi måtte til dyrlegen igjen. Nå har han vært betraktelig bedre i år sammenlignet med i fjor. Han har faktisk ikke fått verken antibiotika eller kortison siden juli. Forrige året var jo en lang sammenhengende medisinering. Nå går han jo på spesialfór og får olje i maten sin. I tillegg har vi passet veldig på og smurt med Fuciderm når det har kommet utslett under buken. Det gjør det jo ikke lettere at han så enormt med pels og under ull, så det er vanskelig å se om det dukker opp utslett andre steder.

Men nå hadde han så mye utslett på buken og innsiden av lårene at jeg ikke klarte og holde det unna lenger. I tillegg klødde han mye og utslettet hadde begynt å spre seg oppover på sidene mot brystkassa. Det var tydelig at han hadde ubehag, så da bar det til vetten. Her ble han undersøkt nøye og barbert litt der hvor utslettene var verst også fikk han en sprøyte med kortison + antibiotika. Tideligere har han jo gått på kortison en uke etter disse utbruddene, men nå skulle vi prøve å begrense det litt. Nå får han bare Bactrim, så får vi se hvordan det går. Nå er det litt over en uke siden vi startet behandlingen og han er bedre, men jeg syns det er mye utslett der enda. Problemet er jo at han slikker og klør på det, spesielt hvis han blir fuktig (og det er ikke så vanskelig å bli nå om dagen) og da blir det bare verre igjen.

Nå husker jeg fra i fjor at han hadde siste kuren i november, og da var han fin helt til maimåned, så da får vi håpe at denne vinteren blir like bra for han – og at han vokser det av seg. Han nærmer seg jo to år, så da bør jo immunforsvaret begynne å stabilisere seg. Også tenker jeg at i og med at han ikke har fått så mye antibiotika denne sommeren og høsten, så bygger kroppen hans opp et bedre forsvar mot denne driten som plager han. Siden han også har så lave verdier på allergitesten mener jo også dyrlegen at sjansene for at han vokser det av seg.

Så da er det bare å håpe på en frisk vinter og at våren kommer uten utslett og plager Så skal jeg prøve å ikke la det bli to månder til neste gang jeg blogger Avlutter med noen bilder av vakringen i fine høstfager.